Ida

Aurelien er en dyktig fotograf, men vi angret likevel bittert på valget. Vi opplevde Aurelien som en lite hyggelig person, han var negativ, og lite fleksibel. Dette fikk en stor innvirkning på den ellers lykkelige dagen vår.

Aurelien gjorde seg veldig synlig i vårt bryllup, til tross for at fotografen tross alt skal spille en nedtonet rolle. Vi fikk flere negative  tilbakemeldinger fra gjester i bryllupet og andre oppdragstakere, på Aureliens oppførsel. På et tidspunkt måtte brudgommens forlover, trekke Aurelien til side og fortelle han hvilken innvirkning han hadde på brudeparet og at han måtte ta seg sammen. Gjennom hele prosessen ville Aurelien ha det på sin måte, uten at han heller kom med forslag til hvordan oppdraget best kunne løses. Han leverte heller ikke som lovet til avtalt tid. Boksen med bilder, ble aldri levert til tross for ca 10 påminnelser om det. Han beklaget ikke forholdet. På et tidspunkt skylde han på covid 19, som årsak til manglende levering. Vårt bryllup sto den 4. Mai 2019.

Her er en nærmere beskrivelse av ting som oppsto:

Vi ga beskjed om at vi ikke ønsket forlovelsesbilder, Aurelien insisterte og sa det var viktig for kjemien mellom oss. Aurelien ønsket å ta forlovelsesbildene i Norge (hvor vi bor) vi måtte «bare» betale ekstra for flybillett og opphold. Han ble svært skuffet da vi heller ønsket å ta bildene i Frankrike, både av hensyn til pris og fordi det var der vi møttes. Vi antok at han kunne tenkt seg en tur til norske fjell og fjorder, uten hensyn til hva som var mest typisk, og best for oss.

Vi ønsket å ta bildene på mont saint Michel. På vei ut til klosteret sier Aurelien at oppdraget ikke inspirerte han over hodet. Han var mer opptatt av natur enn arkitektur. Han hadde også kommentarer på påkledningen vår. Noe vi hadde vi spurt han om på forhånd. Begge disse forholdene var det nå for seint å endre på. Aurelien virket sur og kranglete hele turen, og vi måtte gjøre vårt for å unngå at det oppsto konflikt. Vi var tidlig inne på tanken om å bytte fotograf, men hadde ikke mulighet til det, fordi bryllupet kun var få måneder senere.

På selve dagen, kom Aurelien inn der brud, forlover og frisør var i gang med forberedelser. Han gratulerte ikke, virket sur og klaget over at rommet ikke var ryddig nok til at han kunne ta bilder. Frisøren kom med forslag, bland annet at han burde ta bilde av brudekjolen som hang over et vakkert garderobeskap. Han knipset et par bilder og gikk. Både frisøk og forlover reagerte på oppførselen hand. Vi har veldig få bilder fra denne seansen som var hyggelig helt frem til han kom inn i rommet.

Vi hadde lagt opp til at brudgom, brud + forlovere skulle møtes for et glass før selve seremonien. Meningen var at det skulle være et privat og romantisk øyeblikk. Da bruden gikk ut for å møte brudgommen sto han med ryggen til. Det hadde Aurelien iscenesatt for at bildene skulle bli best mulig. Bruden måtte derfor gå mot en rygg. Hun ga med kroppsspråket og ord uttrykk for at hun ønsket å gå mot brudgommen, men Aurelien insisterte på at bildene ble best slik.

Selve seremonien gikk greit, selv om borgermesteren virket noe brydd over at Aurelien sto rett ved siden av henne nesten hele tiden.

Vi skulle kjøre til slottet hvor festen skulle være og gjøre en stopp på veien, så vi fikk noen fine bilder med sjøen som bakgrunn. Det var en vindfull dag og vi hadde det morsomt med at slør og blomster veivet i alle retninger. Aurelien likte ikke utsnittet og nektet først å ta bilder av episoden. Vi måtte derfor be forlover om å hente mobilen sin for å ta noen bilder, samt be Aurelien om å fotografere, selv om det ikke helt var hans stil. Vi har veldig få bilder av øyeblikket som var blandt de beste gjennom dagen.

Vel fremme ved slottet skulle vi ta bilde av alle gjestene foran slottet. Aurelien sa at det ikke var hand type bilde. Han hang på brudeparet for å vite hvordan han skulle administrere oppgaven. Vi sa at han måtte gjøre det slik han fant det best. Da Aurelien ikke ga seg, måtte en av forloverne gripe inn for å fortelle Aurelien at det ikke var brudeparets oppgave å si hvordan bildene skulle tas.

Vi tok deretter bilder med familiemedlemmene. Disse ble fine. Aurelien utrykte tydelig misnøye over å ta disse «planlagte»bildene som ikke var hans stil.

Deretter tok vi par bilder i et skogholt. Aurelien sa han ble mer inspirert at dette arbeidet og blomstret et øyeblikk.

Da Aurelien dro, var vi alle lettet. Hans oppførsel ble et samtaleemne på flere bord gjennom middagen.

Etter bryllupet snakket vi i lang tid om Aureliens innvirkning på dagen. Han var det eneste negative faktoren og det eneste dårlige valget vi hadde gjort av oppdragstakere. Alle andre bidro til god stemning. Vi måtte til slutt bestemme oss for å legge det hele bak oss, for å huske bryllupet som en fin dag, som ikke en gang han kunne forurense.

Aurelien er en flink fotograf. Kameraet hans tar litt uskarpe bilder, men han har et øye for øyeblikk som egner seg for linsen og han er flink til å bruke filter/effekter som skaper et bohemt og romantisk uttrykk. Men det er heller ikke alt som er viktig. Vi angrer veldig på valget og kommer aldri til å glemme Aurelien.